Blog

Hvordan jeg selv arbeider «digitalt»

I dagens samfunn hvor vi bruker digitale plattformer til å forenkle våres hverdager, kan man fort gå litt i surr og til tider stjeler det en del av tiden din. Noe jeg synes kan være litt morsomt men samtidig litt flaut er at min Iphone har en funksjon som gir meg en oppdatert rapport på hvor mange timer i uken jeg har brukt mobilen og hvilke apper som har vært mest i bruk. I dette bloginnlegget har vi fått i oppgave å skrive litt om hvordan jeg arbeider digitalt. Hvilke plattformer og apper tas i bruk i min hverdag for å holde meg oppdatert, arbeide smart og effektivt samt holde kontakt med den store verden.

Disse appene og plattformene bruker jeg i min hverdag:

LinkedIn:

Er en plattform og en app hvor man kan lage seg en profesjonell profil med CV, Jobbsøk, bygge nettverk og markedsføre din profil opp mot arbeidsgivere eller generelt interesserte personer som liker de temaene som du velger å legge ut. Før jeg begynte på Høyskolen Kristiania så hadde jeg ikke opprettet en LinkedIn profil. Jeg meldte meg på ett LinkedIn kurs i regi av skolen og fikk mange nyttige tips og råd til hvordan man burde bruke denne plattformen for å skille seg ut plant alle jobbsøkere og bygge nettverk. Jeg har faktisk fått en bedre opplevelse og positiv erfaring med bruk av LinkedIn. Noen har knyttet kontakt og noen rekrutterer har også sendt meg forespørsler om å komme på intervju og det er jo fantastisk!

Facebook:

Jeg bruker Facebook til å opprettholde kontakten med mine venner, familie og slektninger. Her er jeg daglig og klikker meg litt rundt men denne plattformen er nok ikke den jeg tar mest i bruk. Den er fin å ha for å knytte kontakt og følge grupper av det man interesserer seg for eller motta informasjon. Her er jeg medlem av diverse grupper tilknyttet skolen.

Twitter:

Jeg ser absolutt potensialet til twitter og at dette er en plattform som jeg burde bli enda flinkere til å ta i bruk. Twitter er en sosial plattform for deling av tanker og meninger, men samtidig veldig nyttig til å oppdatere seg med nyheter og bygge relasjoner.

GoogleDOC:

Dette er nok den digitale plattformen jeg tar mest i bruk i mine hverdager. Her jobber jeg systematisk med skolearbeid og deler notater med mine venner i form for oppgaver vi skal løse. På den måten kan vi alle bidra likt og det er ikke alltid man rekker å notere ned alt som blir sagt i forelesningen og da er det fint å dele slik informasjon med hverandre.

Canvas:

Canvas er en veldig nyttig plattform med en appfunksjon. Her mottar jeg varslinger og meldinger fra foreleser, kan se på timeplanen og finne nyttig informasjon for de emnene som jeg har hvert semester. Canvas blir brukt mye i skolesammenheng og er veldig lett å ta i bruk.

Spotify:

Når jeg planlegger og arbeider så liker jeg å høre på musikk. Det får meg til å fokusere og samtidig er den nyttig å ta i bruk for min del da jeg kan få høre på diverse podcasts til og fra skole eller jobb.

Det finnes ett hav av tilgjengelige digitale plattformer og apper som kan forenkle og forbedre din hverdag. Hvordan du bruker disse smart er ett annet spørsmål man kan stille seg. Det er nok ingen fasit på hva som er best eller mindre bra å ta i bruk, men jeg tror at dersom man planlegger hverdagene sine bedre ved å bruke slik teknologi så sparer det oss for mye tid.

#Dig2100 #dig2103 #digitalt #Arnekrokan

Business Model Canvas – Fra forretningside til forretningplan

hentet fra unsplash.com

I dette innlegget skal jeg ta for meg modellen «Business Model Canvas» og forklare hva denne går ut på. Veldig mange tar i bruk denne modellen for å utvikle forretningsmodeller, deriblant Innovasjon Norge.

En forretningsmodell skal kunne gi deg en oversikt over hvordan du skal gjennomføre etableringen i praksis og tjene penger (altinn.no).

Det som i stor grad er viktig i en god forretningsmodell er at man bør kunne svare disse spørsmålene:

  • Hva skal du levere?
  • Hvem er kunden?
  • Hvem er eventuelle samarbeidspartnere og hvem er konkurrenter?
  • Hvordan skal du selge?
  • Hvordan skal du levere?
  • Hvordan skal du får betalt?
  • Hvordan skal du skape fortjeneste?

Om du klarer å svare på hver av disse punktene så er du godt i gang med en god forretningsmodell. Samtidig så er det også viktig at forretningsmodellen gir rom for fremtidige justeringer og endringer da markedet kan svinge og omstillinger må bli gjort. Ett fint verktøy å ta i bruk for å utvikle din forretningsmodell vil være å ta i bruk modellen «Business Model Canvas».

Business Model Canvas

Denne modellen som ble utviklet av Alexander Osterwalder i 2010, forklarer framgangsmåten til hvordan man går fra å ha en forretningside til å faktisk planlegge hvordan man skal løse de forskjellige «oppgavene» som trengs for å få satt i gang prosessen fra «plan til handling». Man kan enkelt si at Business Model Canvas fungerer som et rammeverk og verktøy for din bedrift for å teste ut hva som fungerer og ikke.

Jeg fant en video på youtube som forklarer hvordan Business Model Canvas fungerer på en forståelig og enkel måte.

Som forklart i videoen så består Business Model Canvas av ni byggeklosser. Hver av disse klossene henger sammen som en helhet og skal gi deg en bedre forståelse for om din forretningside er god eller muligens må forbedres. De ulike ni byggeklossene er som følger og de punktene som beskrevet ovenfor kan plasseres inn i disse.

Customer Segments:

  • Hvem skal du tilby dine varer/tjeneste til? Dette er mennesker og organisasjoner som skaper verdi og fortjeneste for din bedrift.

Value Proposition:

  • Hva slags produkt eller tjenester skal du tilby dine segmenter?

Channels:

  • På hvilken måte eller hvilke kanaler skal du bruke for å nå ut til kundene dine?

Customer Relationships:

  • Hvordan har du tenkt å bygge ett godt kundeforhold til kundene dine.

Revenue Streams:

  • Hvor kommer dine inntekter fra og hvordan skal de se ut?

Key Resources:

Hva slags ressurser trenger du for å kunne starte eller opprettholde driften?

Key Activities:

  • Hva slags aktiviteter må til for å skape resultatene og de ressursene?

Key Partners:

  • Trenger du samarbeidspartnere? I så fall hvem og hva slags oppgaver skal de utføre?

Cost Structure:

  • Når alt dette er på plass vil du få en oversikt over hva slags kostnader du kommer til å få eller har.

Gjør det selv da vel

Følger man denne modellen så vil du kunne få ett bedre innblikk i hvordan din forretningside ser ut og kan da velge å gå videre med å utvikle en forretningsplan. På Innovasjons Norges nettside fant jeg en praktisk lenke som kan fungere som en mal til å utforme din «Business Model Canvas».

Jeg håper dette ga deg en bedre forståelse for hvordan modellen «Business Model Canvas» fungerer. Har du en forretningside og kunne tenke deg å prøve ut denne modellen så sett i gang. Her er det bare prøving og feiling som må til for å få satt i gang din drøm om å starte egen bedrift eller komme frem til om nye ideer er gode eller mindre gode 😊

#dig2103, #digitalmarketing, #dig2100, #BusinessModelCanvas, #Arnekrokan

Blockchain forklart på en «forståelig måte»

hentet fra Pexels.com 26.01.2020

Hei,

I dette innlegget skal jeg ta for meg hva begrepet blockchain er for noe og hva vi eventuelt kan forvente oss av dette fenomenet i fremtiden.

I januar 2009 ble kryptovalutaen Bitcoing også forkortet BTC lansert. Satoshi Nakamoto som er grunleggeren av denne krytovalutaen ønsket ett system der man kunne overføre en virtuell valuta til hverandre uten at en tredjepart trengte å verifisere transaksjonen. Bitcoins kan lagres i en «wallet» som man kan ha tilgjengelig på en app i telefonen sin. Denne lommeboken er kryptert og sikret hvor det er kun du som kan ha tilgang til denne lommeboken. Blockchain teknologien som er kjernen i transaksjonene når man overfører bitcoins til hverandre har nå i nyere tid gjort at flere selskaper har sperret opp øynene for denne teknologien. Men hva er egentlig en blockchain?

Se for deg ett togsett. Dette togsettet består av flere «vogner» koblet sammen i en kjede. Hver av disse vognene sitter på samme informasjon men for at man skal kunne klare å gjøre endringer i denne informasjonen så må alle «vognene» i nettverket være enige om at endringen er i tråd med de forhåndsbestemte reglene som er satt for at man skal endre noe. Hvis ett av togsettene skal endres så må alle godkjenne at det kan gjøres.

«En blockchain er en database bestående av transaksjoner, organisert i blokker, distrubuert i et nettverk».

For å fortsette med eksempelet om «vogner» i togsettet så vil disse vognene være nettverket som informasjonen blir fordelt seg imellom. En «vogn» inneholder et sett med transaksjoner og disse transaksjonene har det vi kan kalle for en avtrykksfunksjon. Den neste «vognen» som er koblet sammen med foregående «vogn» vil ha en lenke til denne «vognen» og slik fortsetter det videre til neste «vogn». Dette gjør det at det blir en tryggere og sikrere måte å gjøre transaksjoner fordi det gjør det vanskelig å hacke, men også at man sparer seg for gebyrer og ventetiden ikke minst.

Selve konseptet blockchains synes jeg personlig er ett spennende tema. Det at flere selskaper begynner å se nyttigheten bak denne teknologien tror jeg også kommer til å revolusjonere måten vi har valutaer på i fremtiden. Det at man trygt og enkelt kan overføre penger for å betale for en vare eller kjøpe seg en tjeneste i fremtiden tror jeg nok flere også kommer til å forstå verdien av å bruke denne teknologien. Bankene vil nok måtte omstille seg og kaste seg på denne teknologien om de skal følge med den digitale utviklingen. Jeg tenker at de selskapene som kaster seg inn i bruken av blockchains kommer til å få konkurransefotrinn ettersom flere brukere ønsker å ha en mer kontroll av egen økonomi samt det å kunne styre sine penger uten at det skal bli for mye påvirket av tredjeparter. Jeg håper at den forklaringen jeg kom med var forståelig.

Kilder:

  • https://sprint.no/artikler/hva-er-egentlig-blockchain   

#Blockchain, #dig2103, #digitalmarketing #dig2100, #arnekrokan

Utviklingen av filterbobler og ekkokammer

hentet fra Pexels.com 26.01.2020

Hei,

I dette innlegget så vil jeg tar for meg begrepene filterbobler og ekkokammer. Jeg kommer til å gi en kort forklaring på hva disse fenomenene betyr og avslutningsvis «filosofere» hva konsekvensene av dem med tanke på samfunnsutviklingen.

Filterbobler og ekkokammer:

Se for deg at du sitter og søker på ett bestemt tema eller emne i Google eller at du trykker på «liker» knappen på ett innlegg på Facebook. Både Google og Facebook bruker mekanismer og algoritmer som samler inn data for det du har søkt på. Slik bygger dem en «profil» av deg, som siler ut og favoriserer informasjonen som synliggjøres på nett. Både Google og Facebook benytter seg av den informasjonen du etterlater deg på nett til å filtrere ut det de mener du interesserer deg for på nett.

Når du for eksempel sitter på nett og søker på sko. Du klikker deg inn på en bestemt nettbutikk og klikker deg rundt. Jeg vet ikke om du har tenkt noe på dette, men når du neste gang logger deg inn på Facebook så er det med stor sannsynlighet at det da vil komme opp reklame på din side som omhandler sko. Facebooks Open Graph er designet og utviklet på en slik måte at den filtrerer ut det dine «venner» velger og det som du kan ha størst interesse for. På denne måten blir vi automatisk plassert inn i ekkokammre. Altså «bobler» av informasjon delt blant dine venner og grupper som forsterker deres holdninger, verdier og felles interesser.

Google sin Pagerank og Facebooks Edgerank forsterkereffekten av filterbobler. Transaksjonskostnadene reduseres for oss «brukere» av slike tjenester. Vi finner raskere frem til aktuell informasjon og slipper å kaste vekk tiden vår på det vi mener ikke er av interesse for oss selv. Eller er det slik?

Hva vil konsekvensene av dette medføre?

Som nevnt samler både Google og Facebook inn relevant informasjon basert på vår «profil», men det er ikke nødvendigvis bra for oss brukere av søkemotorer. Alle sporene som vi etterlater oss på nett vil sørge for at vi kan gå glipp av mye annen viktig informasjon. Det har vært en del fokus rundt «fake news» i sosiale medier i det siste. Oss brukere blir lettere manipulert til å tro at de nyhetene vi leser eller klikker oss inn på til tider oppfattes som korrekte. Vi har kanskje blitt litt for naive til å tro at alt vi leser eller trykker oss inn på via sosiale medier er fakta. Ettersom den informasjonen vi får frem når vi søker i en søkemotor baseres på algoritmer fra tidligere søk og vår «profil», så tenker jeg også at mye bra informasjon også blir utelukket. Jeg tenker at vi burde være flinkere til å bli mer kritisk til hva vi leser og kildene informasjonen kommer fra.

Vi har nok lettere for å bli mer utsatt for svindel på nett nå enn tidligere også. Det skal ikke mye til for at vi klikker oss inn på en nettside som kan utgi seg for å selge sko, men som tilsynelatende viser seg at nettsiden er falsk eller drevet av svindlere. Vi etterlater oss spor på slike nettsider og serverer dem all vår informasjon. Vær kritisk til hva slags spor du etterlater deg på nett. Virker tilbudet for godt til å være sant, så er det nok noe «ugler i mosen» og dessverre så går dette ut over våre rasjonelle beslutninger.

Vi fokuserer stadig mer på å utgi oss selv på sosiale medier. Vi elsker å legge ut bilder for å vise hva vi driver med og ønsker med dette å bli mer akseptert for være den personen som man nødvendigvis ikke egentlig er. Vi blir så opptatt av å vise vår livstil og på denne måten blir vi også utsatt for reklamer, informasjonskapsler og delinger som til tider kanskje ikke er det beste for hver enkelt person og noen ganger skadelig i form for mobbing på nett eller «netthat».

Hva tenker dere rundt utviklingen av filterbobler og ekkokammre?

Kilder:

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Spillplattformen Battle.net

Trenden innen digitale plattformer er stadig økende hvor både private og organisasjoner drar stor nytte ut av disse da det forenkler måte å distribuere varer og tjenester på er mye enklere. Dagens kunder ønsker at valgmulighetene skal være lette å forstå, tidssparende og ikke minst at man gjør den beste «dealen» når de trykker på handlekurven.

I dette innlegget så ønsker jeg å ta for meg spillplattformen Battle.net som selskapet Blizzard står bak. Battle.net er forretningsmodellen til Blizzard og her har kundene da muligheten til å laste ned spill som de betaler en månedlig pris for. Plattformen kan benyttes på mobiler, nettbrett, PC og Mac. For å gjøre en kort oppsummert historie om selve selskapet Blizzard, så ble de etablert i 1991. Siden den gangen så har selskapet utviklet seg til å bli en av verdens største på online spill med blant annet spills om Warcraft, Diablo og ikke minst flaggskipet World of Warcraft. Selve plattformen Battle.net kom allerede ut på markedet i 1997! I dag så har Battle.net flere titalls millioner brukere over hele verden.

Tidligere så måtte man ut til en fysisk butikk som solgte dataspill. Her måtte man ta med seg denne cd-en hjem og installere spiller på datamaskinen. Skulle man spille de online spillene så måtte kundene i tillegg betale en månedlig pris for å spille. Slik er det ikke i dag og det tror jeg nok mange er ganske fornøyd med! For å spille spillene til Blizzard i dag så trenger man kun ved noen få tastetrykk laste ned plattformen Battle.net. Deretter kan man velge blant de spillene som man ønsker å laste ned for så å velge hvilken type medlemskap man vil ha som i dag ligger på mellom 100 – 600kr. Her kan man da velge alt mellom en måned til 6 måneder medlemskap, hvor man da kan spille i denne tidsperioden og kunden velger selv det som måtte passe dem best.

Det som Battle.net da faktisk gjør er å senke de transaksjonskostnadene som måtte medføre kunden. I boken til Arne Krokan 2017 så nevnes det at vi har seks typer transaksjonskostnader som alle kan påvirke valgene som vi tar. En transaksjonskostnad er de ressursene som kundene velger å benytte seg av for å komme frem til det beste valget når vi skal kjøpe produkter eller tjenester.

Søkekostander:

Finne fram til de beste alternativene. Her gir Battle.net kundene muligheter til å kunne søke, velge og klikke seg frem på en oversiktlig måte for å finne de rette spillene som kunden ønsker å handle.

Informasjonskostnader:

Handler om å skaffe seg aktuell informasjon og de ulike alternativene. I stedet for å måtte dra til en fysisk butikk så kan man enkelt klikke seg fem og tilbake i blizzard og battle.net sine sider for å finne ut av hva alternativene er. Her har kundene mye å velge mellom men samtidig veldig enkelt og oversiktlig.

Forhandlingskostnader:

Når man har valg det produktet som man ønsker å handle på battle.net så kan man også velge hvilke typer abonnement man ønsker å betale for. Dette gjør det da mulig for å spille online og man har heller ingen bindingstid.  

Bestlutningskostnader:

Her kan gir Blizzard deg muligheten til å velge type betaling som kunden ønsker. Dette gjøre på en veldig lett, trygg og enkel måte for å forenkle kjøpsprosessen.

Evalueringskostnader:

Handler enkelt og greit ut på om i dette tilfellet at spillet som man har kjøpt står til forventingene- Hvorvidt man er fornøyd med kjøpet og opplevelsen.

Tvangskostander:

Battle.net som nevnt tidligere har ikke noen bindingstid. Kunden kan selv velge å avbryte abonnementet og har man betalt for seks måneder så vil man etter de seks månedene ikke bli trukket for en ny periode. Ønsker man å fornye abonnementet etter en periode så kan man enkelt gå inn igjen på brukeren sin og aktivere ett nytt ønsket abonnement.

Det som gjør at Battle.net fungerer så bra er at plattformen er tilgjengelig på både mobil, nettbrett, pc og mac. I dag så går vi nesten alle med en mobiltelefon i lommen og på denne måten så gjør det og en del letter for oss som kunder å kunne benytte seg av slik tjenester. Jeg håper dette innlegget falt i smak. Gi meg gjerne en tilbakemelding 😊

Kilder:

https://us.shop.battle.net/en-us
https://www.blizzard.com/en-sg/company/about/

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Kunstig intelligens

AI altså kunstig intelligens, kan defineres som en maskin som kan tenke som ett menneske. Maskinen har fått programmert ett sett med ferdigheter og programvare, men klarer også å lære gjennom å løse komplekse oppgaver å tilegne seg læring og utvikle seg til å bli smartere. Altså det å tenke og lære som ett menneske men med mer presise løsninger og svar.

Som oss mennesker så klarer vi å ta viktige avgjørelser eller beslutninger basert på det vi skal løse av problemer eller utfordringer. Dessverre så er det slik at vi mennesker til tider kan være emosjonelt påvirket når vi tar disse beslutningene. Med kunstig intelligens i en maskinvare eller robot så vil ikke disse menneskelige forstyrrelsene komme i veien. AI kan brukes på flere områder som blant annet til å løse problemer som normalt trenger menneskelig ekspertise. Det snakkes i dag mye om kunstig intelligens og maskinlæring hvor effektive disse er til å finne mønstre i observasjoner til å løse komplekse oppgaver, men selv mener eksperter at det fortsatt er rom for feilmargin og at det derfor også viktig med menneskelig etterkontroll som for eksempel å kontrollere at oppgaven eller jobben er gjort riktig.

hentet fra pexels.com (15.01.2020)
Bilde hentet fra pexel.com (15.01.2020)

Den teknologiske utviklingen som har skjedd over tid siden konseptet AI ble forsket på i 1955 med en studie i Dartmount har utviklet seg drastisk. Vi har i dag mye kraftigere datamaskiner og kan bearbeide større mengder med data som gjør at datamaskiner og roboter som ett eksempel kan utvikle seg selv enda bedre.   

Hvordan kommer kunstig intelligens til å endre måten vi handler på i fremtiden?

Nå blir det jo bare spekulasjoner fra min side ettersom det er vanskelig å spå fremtiden men jeg vil tenke meg at det kommer til å forsvinne en del arbeidsplasser fordi AI kan erstatte arbeidsoppgaver som frem til nå har måtte vært utført av mennesker. Det sies stadig at de jobbene som finnes i dag mest trolig ikke kommer til å eksistere i fremtiden. Det finnes jo allerede konsept butikker hvor man ikke har ansatte bak kassene der kunden selv kan gå inn i butikken og betale for varene sine gjennom fjesgjenkjenning for å nevne ett eksempel.

Mange arbeidsoppgaver som fakturering, innbetaling og registrering av utgifter kan i dag gjøres digitalt. Tilgjengeligheten av data er lettere enn noen gang tidligere og dette vil medføre til at kunden også er kommet lengere i kjøpsprosessen og sitter mer med makten enn tidligere der selgere var «ekspertene» som satt på all info rundt sine produkter. Selskaper som Google, Facebook, Amazon, Apple for å nevne noen er selskaper som benytter seg av kunstig intelligens. Disse selskapene velger å satse på denne utviklingen for å kunne forstå hva kundene deres tenker og trenger. Jeg tenker også at dette kan være en positiv utvikling men samtidig så tenker jeg også at menneskers emosjonelle følelser og selvfølelse kan bli noe redusert da en maskin tar over jobben din eller løser en oppgave raskere og enklere enn det vi selv klarer. Kommer vi til å bli «sofagriser» i fremtiden hvor vi ved bare noen tastetrykk kan bestille alt hjemmefra, slippe å lage middag eller lufte hunden? Vi får vente å se hva fremtiden bringer, men en ting er sikkert. Den kommer ikke til å forbli slik den er i dag.   

Mitt første innlegg

Hei!

Dette vil være mitt første blogginnlegg og for å være helt ærlig så hadde jeg aldri tenkt at jeg skulle blogge. Dette er så utenfor min komfortsone som overhodet mulig, men skal jeg klare å mestre noe nytt så er vel det beste å bare hoppe ut i det og lære!

Som nevnt i «om meg» delen på blogsiden min, så er jeg altså en fulltidsstudent som er i mitt fjerde semester ved Høyskolen Kristiania hvor jeg studerer markedsføring og salgsledelse. Dette er ett studie som jeg elsker! Fantastisk skole og fantastisk medelever og forelesere.

I mitt første innlegg så tenkte jeg å introdusere til dere lesere for hva jeg liker å gjøre på min fritid utenom å være en pappa, student og ansatt. For tiden kan jeg vel kalles en liten «gaming nerd» da jeg spiller ett online spill som heter World of Warcraft (Wow) på min fritid.

I august så lanserte spillselskapet Blizzard det de kaller for World of Warcraft Classic. Dette er ett spill hvor det kreves en del planlegging, koordinering, strategier, samarbeid for å kunne bli blant de beste. Nå har jeg ingen planer om å bli den beste spilleren men jeg koser meg med det sosiale rundt spillet og ikke minst det nettverket av venner jeg bygger. For er det en ting jeg synes er gøy, så er det å bygge nettverk av nye bekjente og venner. Jeg tenker at det å bygge nettverk rundt seg er en positiv ting som noe alle kan dra nytte av en eller annen gang. Skal man jobbe som selger eller markedsfører mener jeg og vil også tro at dette er noe som kan telles positivt om man skal lykkes.

Spillbransjen er en enorm industri og da tenker jeg på markedsføringen med reklamer, sponsorer, spillere og ikke minst de enorme summene med spillegevinster som deles ut til spillere som vinner konkurranser. I dag så kan man enkelt sitte på telefonen sin og spille spill og utviklingen har steget enormt siste tiår! Jeg kan selv huske hvor kult det var å ha en datamaskin på gutterommet, men i dag så kan så å si alle som har en smarttelefon, laptop eller en spillkonsoll begynne å spille og koble seg på online spill gjennom internett. Digitaliseringen og utviklingen av forskjellige plattformer øker stadig og tilgjengeligheten er ikke lengere unna enn i bukselommen din der du har mobiltelefonen din.  

Det å få muligheten til å starte en blogg og utfordre seg litt på noe nytt virker for meg spennende men samtidig også litt skremmende og jeg tenker at denne følelsen er jeg ikke alene om. Mine forventninger til emnet digital markedsføring i dette semester vil jeg håpe og tro kommer til å bli ett av mine mest interessante semester. Emnet i seg selv i mine øyne er jo også riktig i forhold til utviklingen vi nå ser og trender innen markedsføring. En ting kan jeg love til dere som leser denne bloggen min og til dette semester jeg nå kaster meg inn i. Der er at jeg kommer til å gjøre mitt beste og tilegne meg all den kunnskapen jeg makter å gjøre for å kunne utvikle meg selv, lære og formidle det jeg kommer til å lære.

mvh,

Vegard Gjengedal