Hvordan lærer jeg best

Denne uken så har vi fått i oppgave å lage en video som skal omhandle temaet «Lære best». Jeg forteller litt om mine tanker og ideer rundt dette og hvordan jeg selv bruker mine hverdager til å lære meg noe nytt i forhold til skolerelevant lærdom. Håper dere synes videoen falt i smak og at dere kan relatere dere til noe av det jeg har å komme med. Trykk på play og snurr film 🙂

Vi skal starte nettbutikk!!

Kilde: https://unsplash.com/s/photos/goals

Hei!

Nå har eksamen i del 3 i valgfag «Digital Markedsføring» startet for fult. Etter endt påskeferie hvor batteriene har blitt fulladet og kroppen har fått sin fine nykokte rødfarge fra å stirre på solen gjennom vinduet, så er jeg endelig klar for action! I del 3 så skal vi bruke verktøy som Google Analytics til å analysere trafikken vi har på bloggen samt nettbutikken som vi skal lage. Det å starte en nettbutikk er helt nytt for meg og mange andre i klassen, men det blir jo så gøy å lære seg. Vi har slått oss sammen i gruppe på tre totalt og ambisjonene vi har i den gruppen som jeg jobber med er så utrolig bra. Vi har virkelig lyst til å tilegne oss all den kunnskapen som vi kan lære oss gjennom forelesninger men samtidig lære oss litt selvstendig til hvordan vi skal kunne anvende det vi lærer. Det blir nok noen fall og knall men målet vårt om å få opprettet en ferdig tilrettelagt nettbutikk med mål om å selge produktene er et mål som vi fast bestemt skal klare å gjennomføre.

Kilde: https://brisenshop.no/

Denne uken så hadde vi en forelesning der vi ble introdusert for guttene Marius og Ola. Disse guttene hadde digital markedsføring som sitt valgfag, og de fortalte oss hvordan det for dem var å starte en nettbutikk som del av sin eksamen samt noen nyttige tips og råd. Deres historie vekket min interesse og tankene gikk i høygir for hvordan jeg og min gruppe skulle angripe denne eksamensoppgaven på en effektiv, kreativ og strukturert måte. OKR-målsetninger (Objective, Key Results) ble nevnt og dette mener jeg også er ett viktig verktøy å ta i bruk for å kunne justere seg etter de målene som man har satt for å skape en drivkraft til å komme i mål. Marius og Ola sammen med Jonas startet merkenavnet «Brisen», og det var deres historie fra oppstart til suksess de fortale om.

Det å starte en nettbutikk kan være enkelt men samtidig vanskelig dersom man ikke setter seg inn i de verktøyene som stilles disponibelt ute på internett. Digitale løsninger finnes og det vil være lurt å lære seg disse slik at man kan anvende dem for å utforme en nettbutikk.

«Brisen» guttene anbefalte å benytte Shopify som verktøy til å bygge nettbutikken og Prinful. Shopify samt Prinful gjør det enklere å designe sin egen nettbutikk med integrerte funksjoner. Det ble anbefalt å fort lage vareprøver for å bruke disse til å ta bilder som kan brukes i nettbutikken og samtidig tiltrekke seg flere kunder når man gjør nettbutikken mer personlig. Gjennom verktøyet Stripes så kan man velge hvilke betalingsløsninger som kan benyttes og her anbefalte dem å bruke Visa, MasterCard, PayPal, Apple Pay. Det ble nevnt vipps som en løsning men dette var en mer kronglete måte å få satt opp da det krevde litt mer arbeid.

Det å benytte seg av sosiale medier for å markedsføre nettbutikken gir en gylden mulighet til å kunne tiltrekke seg potensielle nye kunder inn i nettbutikken. Plattformer som Instagram, Facebook, Google og Snapchat blir daglig brukt av mange selskaper til å kapre kundene de jakter etter. Når vi også benytter oss mye av slike plattformer i de daglige rutinene som vi mennesker har så kan vi enkelt kunne påvirke til handling etter at interessen er fanget opp.

kilde: https://unsplash.com/s/photos/online-shopping

Noe annet som også virket smart var å benytte seg av velkomstbrev med en «forlatt handlekurv» påminnelse. Her anbefalte Brisen guttene å benytte Mailchimp som lett kan integreres med Shopify. Bonjoro er også en enkel integrasjon som kan benyttes sammen med Mailchimp og Shopify som er gratis å bruk de første 14 dagene og kan bidra med å øke markedsandeler.

Kilde: https://unsplash.com/s/photos/goals

Denne uken har det også blitt lagt stor vekt på å sette seg mål. Det er viktig med gode mål og disse bør kunne skape en drive som faktisk får deg til å skape en lyst for å oppnå. Målene man setter seg bør ikke være for små men heller ikke uoppnåelige. Fra tidligere erfaringer så har jeg selv benyttet SMART-mål og OKR i mine prosjekter. SMART står for Spesifikk, attraktivt, Reelt og Tidsbestemt. Det er viktig at man legger en slagplan for hvordan man skal arbeide mot målene sine og hvor ofte man skal sette av tiden sin til å arbeide. Man bør alltid sette en tidsbegrensning for når man skal bli ferdig og dette nettopp fordi man skal få en følelse av mestring når man fullfører. Det vil alltid være lurt å sette seg et mål som gir deg en utfordring men det vil alltid vøre lurt å evaluere fremdriften underveis.

Jeg vil avslutningsvis poengtere at av alle de gode tips og rådene som Brisen guttene fortale oss i forelesningen og deres presentasjon, absolutt er noe som jeg og gruppen min kommer til å ta til oss. Det er viktig å lytte til suksess historiene men også samtidig forstå at bak enhver suksess historie så er det mye feiling og hardt arbeid. Så det er bare å brette opp ermene, være fokusert og jobbe hardt! Vi gleder oss til å se hvordan dette kommer til å gå, men en ting er sikkert og det er at vi kommer ikke til å ligge på latsiden. Dette blir så gøy!

Målgrupper og stakeholder Theory:

bildet hentet fra https://unsplash.com

Hva er en målgruppe?

En målgruppe defineres som en gruppe eller kategori av personer, foretak eller organisasjoner som en kommunikasjons- eller markedsføringsinnsats er rettet inn mot. Dyreparkens målgruppe trenger ikke kun være en men flere avhengig av hvor de ønsker å få tilslag opp mot ønsket målsetninger Dyreparken har. En målgruppe kan velges ut etter bestemte demografiske kriterier som kjønn, alder, inntekt, utdanning, bosted, forbruk og kundeforhold. Det kan i tillegg velges målgrupper ut fra psykografiske kriterier som holdninger, personlighet og livsstil eller atferdsmessige kriterier som brukshyppighet og merkelojalitet.

Stakeholder Theory:

Dette er en teori om hva som er en bedrifts interessenter både internt og eksternt. Freeman nevner i sin film på YouTube at denne teorien er en ide om hvordan organisasjoner fungerer. Dyreparken bør ha fokuset rettet opp mot både de interne og eksterne interessentene som de har for å kunne utvikle en plan for hvordan man sammen skal kunne oppnå organisasjonens kortsiktige og langsiktige mål. De interne interessentene i dyreparken er i vårt tilfelle de ansatte, eiere og ledelsen. De eksterne interessentene er leverandører, samfunnet, myndighetene, kreditorer, aksjeholdere og kundene.

Den interne målgruppen til Dyreparken bør være å satse på de ansatte. Dette bør da være ansatte med samme holdninger til dyr og kunnskapen til å ivareta dyrenes beste og kundene. Ledelsen og eiere bør kunne kommunisere dyreparkens budskap om å ivareta dyrene de har, parken og driften.

En god målsetning vil sørge for at interessenter ønsker å jobbe i samme retning. Dersom man klarer å formidle budskapet ved å jobbe i dyreparken så vil du kunne hjelpe til med å bidra til noe positivt, samhold og kunnskap så vil dette også skape en interesse blant de yngre og eldre som kunne tenke seg å søke på jobb eller frivillig til prosjekter.

De eksterne målgruppene kan i første øyekast fremstå som barnefamilier, turister og de som liker skuespill av begge kjønn. Men Dyreparken bør heller ikke glemme å kommunisere budskap som kan bidra til økt interesse blant myndigheter, investorer, leverandører og samfunnet.

Ved å kunne utbedre en slik plan for kommunikasjon så vil man nokså trolig kunne skape en økt interesse for Dyreparken. Dyreparken er ikke kjent for å være en park med en rimelig inngangspris. Dette har kunder reagert på tidligere og det kan fort bli ganske dyrt for en familie på fire å reise på besøk dit.

Dersom dyreparken kunne kommunisert på sosiale medier og vise mer frem dyrene som har det bra, får pleie og utstyret de trenger så vil det kunne forsterke argumentet mot en dyr billett ved å skape en holdning og lære forbrukerne/kundene noe. Dette vil også fange oppmerksomheten til interessentene

Kilder:

https://snl.no/målgruppe

https://hbr.org/2008/05/answers-to-all-of-your-grounds

Refleksjonsnotat – del 1

For å være helt ærlig så hadde jeg aldri trodd at da jeg valgte dette valgfaget «Digital markedsføring» allerede så tidlig inn i semesteret skulle dra stor nytte av det vi har lært. I første del av kurset så har jeg lært hvordan man lager en egen blogside, registrerer domenenavn og hvordan den digitale verden ser ut samt skrive bloginnlegg. Jeg merker allerede at jeg gleder meg til neste del av kurset. Det jeg sitter igjen med frem til nå er å ha lært om forskjellige temaer som kunstig intelligens, digitale plattformer, blockchains, forretningsmodeller, transaksjonskostnader og digital økonomi.

Da jeg fikk beskjeden om at vi skulle blogge som en del av dette kurset, så var det som ett fly som styrtet i havet. Tanken på å skrive blogg var så ut av min komfortsone som overhodet mulig og jeg visste ikke hvordan eller hva jeg skulle gjøre. Etter en liten kamp med meg selv og min indre redsel for å «drite» meg ut offentlig så tenkte jeg at dette er noe som egentlig er bra! Hvordan skal jeg noen gang tørre å tilegne meg ny kunnskap på noe jeg ikke kan dersom jeg ikke tør å utfordre meg selv? Dette var det store spørsmålet som jeg satt igjen med og svaret er at det var ikke så skummelt som jeg trodde det skulle bli.

Jeg har også utført en del praksis oppgaver som en del av dette kurset. Som for eksempel å gjennomføre kurs i Google Powersearch, overvåke temaer ved bruk av dashboard og rss for å nevne noen.

Tema som kunstig intelligens, plattformer og forretningsmodeller har for meg vært veldig læringsrikt. Dette er noe jeg kunne veldig lite om i utgangspunktet, men nå har jeg fått ett større innblikk i hvordan betydningen av disse teamene spiller en viktig rolle for fremtidig digital økonomi. For samfunnsutviklingen sin del så anser jeg valgemnet digital markedsføring som særdeles viktig ettersom det beror Norsk økonomi og fremtidens arbeidskraft og bidrar til økt kompetanse og kunnskap om de problemene som har oppstått og som kommer til å fortsette i fremtiden.

Google Powersearch

Hei,

I dag har jeg gjennomført Google sitt Google Powersearch kurs som foreleser Arne Krokan ønsket at vi skulle gjøre. I dette kurset så lærer du deg hvordan Google sin søkemotor fungerer samt noen triks og nyttige tips til hvordan man kan finne frem til det man faktisk søker etter er relevant til det man lurer på. Kurset er det opp i 6 forskjellige klasser med 5-7 seksjoner til hver klasse. Etter hver seksjon så følger så må man gjennomføre aktivitetsoppgaver som til sammen utgjør totalt 12 oppgaver.

Jeg valgte å gjennomføre dette kurset ved å se på videoene som var lagt ut på nettsiden som kurset gjennomføres på fordi jeg liker best å høre på forklaringene. Det tok meg noen timer å gjennomføre dette kurset så det er greit om man har litt tid på seg når man skal gjennomføre det.

Veldig mange bruker Google til å søke på nett for å finne svar på det de lurer på. Problemet for noen er at det kan dukke opp veldig mye informasjon og forskjellige nettsider. Hvilken nettside er mest relevant? Hvordan vet man at nettsiden man trykker på er en reel side? Eventuelt spørsmålet om det man finner er korrekt informasjon.

Jeg bruker selv google en god del i min hverdag til å søke meg opp på det jeg lurer på. Noe som jeg lærte i kurset var at man kan filtrere svarene sine. Dersom man søker på Tesla og velger «bilder» så vil det dukke opp bilder av Tesla biler. Ved å trykke på knappen som heter «verktøy» under søkeområdet så kan man også bestemme hvilke farge Tesla bilene skal ha og dette var noe som jeg faktisk ikke viste om! Spennende 😀

Google Powersearch har også en midtveis test og en avslutnings test som er en form for «eksamen» for å se om man har forstått det man har lært. I aktivitet 1.4 i kurset så fikk jeg en test. Jeg tenkte å forklare kort hva denne testen gikk ut på og grunnen til at har valgt denne testet er fordi jeg tenker at det er viktig å forstå hvilke søkeord man bruker når man skal finne svar på det man lurer på.

Oppgaven var som følger:

You received this letter from a friend.

You received this letter from your friend, who is a chef and food blogger.

Hi, I wanted to write about this really yummy French sandwich with tuna and peppers and anchovies called a Pom Banyon, or something like that. For the life of me, I can’t remember what it is called. I spent half an hour last night typing every possible spelling I could think of into Google, but could not find it. What do I do now?

Thank you,
L.

Given what you know about this problem, what query would you use to solve it?

Så her går oppgaven ut på at vi skal finne ut av hva slags søkeord man burde søke på i Google for å finne frem til navnet på sandwichen. Jeg måtte tenke meg om, og for å være ærlig så feilet jeg de første 2 forsøkene men til slutt så fant jeg det riktige svaret! I søkefeltet i Google så måtte jeg da søke med ordene [french sandwich tuna peppers anchovies]. Da kom det opp et forslag på oppskriften til en fransk sandwich med navnet «Pan Bagnat». Poenget med denne oppgaven var å få forståelse for hva man velger av søkeord når man skal få det resultatet man ønsker til å dukke opp.

Jeg anbefaler alle som ønsker å forbedre sine evner til å søke på Google og nettet til å fullføre dette kurset. For min del så lærte jeg mange nyttige ting og jeg kommer absolutt til å bruke de triksene som jeg lærte gjennom dette kurset til å bli flinkere til å søke meg frem på nett.

Avslutningsvis så ønsker jeg samtidig å gi noen tips som man kan ta i bruk når man skal søke seg frem på Google.  

  1. Bildesøk: Google har en funksjon som gjør det mulig å søke med bilder. Oppe til høyre hjørne kan man trykke på «bilder» og det gir deg muligheten til å legge inn ett bilde du har der man normalt ville skrevet søkeord, og få mer informasjon om det bildet. Det vil også gi deg muligheten til å finne nettsider og lignende bilder.
  2. Filtype: Dersom du ønsker å få opp resultater som er av en spesifikk filtype for ta utskrift på papir, så kan man også gjøre dette ved å fylle inn i søkefeltet ord som for eksempel [kabuki filetype:pdf] dersom man ønsker å lese om kabuki skuespill i Japan. Man kan også erstatte PDF i søket til andre filtyper som xls eller ppt.
  3. Kildekritisk – troverdig innhold: Selv om man søker etter informasjon så er det ikke nødvendig det som rangeres som nummer 1 i resultatet er det som er troverdig eller inneholder riktig informasjon. Hvordan vet man om det man søker på er troverdig informasjon? Man bør alltid være litt kritisk til det man finner. Man burde også se etter tegn til om det man trykker seg inn på er en troverdig nettside. Det er viktig at du velger ut dine søkeord med omhu og om du finner en nettside så prøv å søke på nytt men med en annen rekkefølge på spørsmålet.

Jeg håper disse tipsene var nyttige og at innlegget var interessant.

Hvordan jeg selv arbeider «digitalt»

I dagens samfunn hvor vi bruker digitale plattformer til å forenkle våres hverdager, kan man fort gå litt i surr og til tider stjeler det en del av tiden din. Noe jeg synes kan være litt morsomt men samtidig litt flaut er at min Iphone har en funksjon som gir meg en oppdatert rapport på hvor mange timer i uken jeg har brukt mobilen og hvilke apper som har vært mest i bruk. I dette bloginnlegget har vi fått i oppgave å skrive litt om hvordan jeg arbeider digitalt. Hvilke plattformer og apper tas i bruk i min hverdag for å holde meg oppdatert, arbeide smart og effektivt samt holde kontakt med den store verden.

Disse appene og plattformene bruker jeg i min hverdag:

LinkedIn:

Er en plattform og en app hvor man kan lage seg en profesjonell profil med CV, Jobbsøk, bygge nettverk og markedsføre din profil opp mot arbeidsgivere eller generelt interesserte personer som liker de temaene som du velger å legge ut. Før jeg begynte på Høyskolen Kristiania så hadde jeg ikke opprettet en LinkedIn profil. Jeg meldte meg på ett LinkedIn kurs i regi av skolen og fikk mange nyttige tips og råd til hvordan man burde bruke denne plattformen for å skille seg ut plant alle jobbsøkere og bygge nettverk. Jeg har faktisk fått en bedre opplevelse og positiv erfaring med bruk av LinkedIn. Noen har knyttet kontakt og noen rekrutterer har også sendt meg forespørsler om å komme på intervju og det er jo fantastisk!

Facebook:

Jeg bruker Facebook til å opprettholde kontakten med mine venner, familie og slektninger. Her er jeg daglig og klikker meg litt rundt men denne plattformen er nok ikke den jeg tar mest i bruk. Den er fin å ha for å knytte kontakt og følge grupper av det man interesserer seg for eller motta informasjon. Her er jeg medlem av diverse grupper tilknyttet skolen.

Twitter:

Jeg ser absolutt potensialet til twitter og at dette er en plattform som jeg burde bli enda flinkere til å ta i bruk. Twitter er en sosial plattform for deling av tanker og meninger, men samtidig veldig nyttig til å oppdatere seg med nyheter og bygge relasjoner.

GoogleDOC:

Dette er nok den digitale plattformen jeg tar mest i bruk i mine hverdager. Her jobber jeg systematisk med skolearbeid og deler notater med mine venner i form for oppgaver vi skal løse. På den måten kan vi alle bidra likt og det er ikke alltid man rekker å notere ned alt som blir sagt i forelesningen og da er det fint å dele slik informasjon med hverandre.

Canvas:

Canvas er en veldig nyttig plattform med en appfunksjon. Her mottar jeg varslinger og meldinger fra foreleser, kan se på timeplanen og finne nyttig informasjon for de emnene som jeg har hvert semester. Canvas blir brukt mye i skolesammenheng og er veldig lett å ta i bruk.

Spotify:

Når jeg planlegger og arbeider så liker jeg å høre på musikk. Det får meg til å fokusere og samtidig er den nyttig å ta i bruk for min del da jeg kan få høre på diverse podcasts til og fra skole eller jobb.

Det finnes ett hav av tilgjengelige digitale plattformer og apper som kan forenkle og forbedre din hverdag. Hvordan du bruker disse smart er ett annet spørsmål man kan stille seg. Det er nok ingen fasit på hva som er best eller mindre bra å ta i bruk, men jeg tror at dersom man planlegger hverdagene sine bedre ved å bruke slik teknologi så sparer det oss for mye tid.

#Dig2100 #dig2103 #digitalt #Arnekrokan

Business Model Canvas – Fra forretningside til forretningplan

hentet fra unsplash.com

I dette innlegget skal jeg ta for meg modellen «Business Model Canvas» og forklare hva denne går ut på. Veldig mange tar i bruk denne modellen for å utvikle forretningsmodeller, deriblant Innovasjon Norge.

En forretningsmodell skal kunne gi deg en oversikt over hvordan du skal gjennomføre etableringen i praksis og tjene penger (altinn.no).

Det som i stor grad er viktig i en god forretningsmodell er at man bør kunne svare disse spørsmålene:

  • Hva skal du levere?
  • Hvem er kunden?
  • Hvem er eventuelle samarbeidspartnere og hvem er konkurrenter?
  • Hvordan skal du selge?
  • Hvordan skal du levere?
  • Hvordan skal du får betalt?
  • Hvordan skal du skape fortjeneste?

Om du klarer å svare på hver av disse punktene så er du godt i gang med en god forretningsmodell. Samtidig så er det også viktig at forretningsmodellen gir rom for fremtidige justeringer og endringer da markedet kan svinge og omstillinger må bli gjort. Ett fint verktøy å ta i bruk for å utvikle din forretningsmodell vil være å ta i bruk modellen «Business Model Canvas».

Business Model Canvas

Denne modellen som ble utviklet av Alexander Osterwalder i 2010, forklarer framgangsmåten til hvordan man går fra å ha en forretningside til å faktisk planlegge hvordan man skal løse de forskjellige «oppgavene» som trengs for å få satt i gang prosessen fra «plan til handling». Man kan enkelt si at Business Model Canvas fungerer som et rammeverk og verktøy for din bedrift for å teste ut hva som fungerer og ikke.

Jeg fant en video på youtube som forklarer hvordan Business Model Canvas fungerer på en forståelig og enkel måte.

Som forklart i videoen så består Business Model Canvas av ni byggeklosser. Hver av disse klossene henger sammen som en helhet og skal gi deg en bedre forståelse for om din forretningside er god eller muligens må forbedres. De ulike ni byggeklossene er som følger og de punktene som beskrevet ovenfor kan plasseres inn i disse.

Customer Segments:

  • Hvem skal du tilby dine varer/tjeneste til? Dette er mennesker og organisasjoner som skaper verdi og fortjeneste for din bedrift.

Value Proposition:

  • Hva slags produkt eller tjenester skal du tilby dine segmenter?

Channels:

  • På hvilken måte eller hvilke kanaler skal du bruke for å nå ut til kundene dine?

Customer Relationships:

  • Hvordan har du tenkt å bygge ett godt kundeforhold til kundene dine.

Revenue Streams:

  • Hvor kommer dine inntekter fra og hvordan skal de se ut?

Key Resources:

Hva slags ressurser trenger du for å kunne starte eller opprettholde driften?

Key Activities:

  • Hva slags aktiviteter må til for å skape resultatene og de ressursene?

Key Partners:

  • Trenger du samarbeidspartnere? I så fall hvem og hva slags oppgaver skal de utføre?

Cost Structure:

  • Når alt dette er på plass vil du få en oversikt over hva slags kostnader du kommer til å få eller har.

Gjør det selv da vel

Følger man denne modellen så vil du kunne få ett bedre innblikk i hvordan din forretningside ser ut og kan da velge å gå videre med å utvikle en forretningsplan. På Innovasjons Norges nettside fant jeg en praktisk lenke som kan fungere som en mal til å utforme din «Business Model Canvas».

Jeg håper dette ga deg en bedre forståelse for hvordan modellen «Business Model Canvas» fungerer. Har du en forretningside og kunne tenke deg å prøve ut denne modellen så sett i gang. Her er det bare prøving og feiling som må til for å få satt i gang din drøm om å starte egen bedrift eller komme frem til om nye ideer er gode eller mindre gode 😊

#dig2103, #digitalmarketing, #dig2100, #BusinessModelCanvas, #Arnekrokan

Blockchain forklart på en «forståelig måte»

hentet fra Pexels.com 26.01.2020

Hei,

I dette innlegget skal jeg ta for meg hva begrepet blockchain er for noe og hva vi eventuelt kan forvente oss av dette fenomenet i fremtiden.

I januar 2009 ble kryptovalutaen Bitcoing også forkortet BTC lansert. Satoshi Nakamoto som er grunleggeren av denne krytovalutaen ønsket ett system der man kunne overføre en virtuell valuta til hverandre uten at en tredjepart trengte å verifisere transaksjonen. Bitcoins kan lagres i en «wallet» som man kan ha tilgjengelig på en app i telefonen sin. Denne lommeboken er kryptert og sikret hvor det er kun du som kan ha tilgang til denne lommeboken. Blockchain teknologien som er kjernen i transaksjonene når man overfører bitcoins til hverandre har nå i nyere tid gjort at flere selskaper har sperret opp øynene for denne teknologien. Men hva er egentlig en blockchain?

Se for deg ett togsett. Dette togsettet består av flere «vogner» koblet sammen i en kjede. Hver av disse vognene sitter på samme informasjon men for at man skal kunne klare å gjøre endringer i denne informasjonen så må alle «vognene» i nettverket være enige om at endringen er i tråd med de forhåndsbestemte reglene som er satt for at man skal endre noe. Hvis ett av togsettene skal endres så må alle godkjenne at det kan gjøres.

«En blockchain er en database bestående av transaksjoner, organisert i blokker, distrubuert i et nettverk».

For å fortsette med eksempelet om «vogner» i togsettet så vil disse vognene være nettverket som informasjonen blir fordelt seg imellom. En «vogn» inneholder et sett med transaksjoner og disse transaksjonene har det vi kan kalle for en avtrykksfunksjon. Den neste «vognen» som er koblet sammen med foregående «vogn» vil ha en lenke til denne «vognen» og slik fortsetter det videre til neste «vogn». Dette gjør det at det blir en tryggere og sikrere måte å gjøre transaksjoner fordi det gjør det vanskelig å hacke, men også at man sparer seg for gebyrer og ventetiden ikke minst.

Selve konseptet blockchains synes jeg personlig er ett spennende tema. Det at flere selskaper begynner å se nyttigheten bak denne teknologien tror jeg også kommer til å revolusjonere måten vi har valutaer på i fremtiden. Det at man trygt og enkelt kan overføre penger for å betale for en vare eller kjøpe seg en tjeneste i fremtiden tror jeg nok flere også kommer til å forstå verdien av å bruke denne teknologien. Bankene vil nok måtte omstille seg og kaste seg på denne teknologien om de skal følge med den digitale utviklingen. Jeg tenker at de selskapene som kaster seg inn i bruken av blockchains kommer til å få konkurransefotrinn ettersom flere brukere ønsker å ha en mer kontroll av egen økonomi samt det å kunne styre sine penger uten at det skal bli for mye påvirket av tredjeparter. Jeg håper at den forklaringen jeg kom med var forståelig.

Kilder:

  • https://sprint.no/artikler/hva-er-egentlig-blockchain   

#Blockchain, #dig2103, #digitalmarketing #dig2100, #arnekrokan

Utviklingen av filterbobler og ekkokammer

hentet fra Pexels.com 26.01.2020

Hei,

I dette innlegget så vil jeg tar for meg begrepene filterbobler og ekkokammer. Jeg kommer til å gi en kort forklaring på hva disse fenomenene betyr og avslutningsvis «filosofere» hva konsekvensene av dem med tanke på samfunnsutviklingen.

Filterbobler og ekkokammer:

Se for deg at du sitter og søker på ett bestemt tema eller emne i Google eller at du trykker på «liker» knappen på ett innlegg på Facebook. Både Google og Facebook bruker mekanismer og algoritmer som samler inn data for det du har søkt på. Slik bygger dem en «profil» av deg, som siler ut og favoriserer informasjonen som synliggjøres på nett. Både Google og Facebook benytter seg av den informasjonen du etterlater deg på nett til å filtrere ut det de mener du interesserer deg for på nett.

Når du for eksempel sitter på nett og søker på sko. Du klikker deg inn på en bestemt nettbutikk og klikker deg rundt. Jeg vet ikke om du har tenkt noe på dette, men når du neste gang logger deg inn på Facebook så er det med stor sannsynlighet at det da vil komme opp reklame på din side som omhandler sko. Facebooks Open Graph er designet og utviklet på en slik måte at den filtrerer ut det dine «venner» velger og det som du kan ha størst interesse for. På denne måten blir vi automatisk plassert inn i ekkokammre. Altså «bobler» av informasjon delt blant dine venner og grupper som forsterker deres holdninger, verdier og felles interesser.

Google sin Pagerank og Facebooks Edgerank forsterkereffekten av filterbobler. Transaksjonskostnadene reduseres for oss «brukere» av slike tjenester. Vi finner raskere frem til aktuell informasjon og slipper å kaste vekk tiden vår på det vi mener ikke er av interesse for oss selv. Eller er det slik?

Hva vil konsekvensene av dette medføre?

Som nevnt samler både Google og Facebook inn relevant informasjon basert på vår «profil», men det er ikke nødvendigvis bra for oss brukere av søkemotorer. Alle sporene som vi etterlater oss på nett vil sørge for at vi kan gå glipp av mye annen viktig informasjon. Det har vært en del fokus rundt «fake news» i sosiale medier i det siste. Oss brukere blir lettere manipulert til å tro at de nyhetene vi leser eller klikker oss inn på til tider oppfattes som korrekte. Vi har kanskje blitt litt for naive til å tro at alt vi leser eller trykker oss inn på via sosiale medier er fakta. Ettersom den informasjonen vi får frem når vi søker i en søkemotor baseres på algoritmer fra tidligere søk og vår «profil», så tenker jeg også at mye bra informasjon også blir utelukket. Jeg tenker at vi burde være flinkere til å bli mer kritisk til hva vi leser og kildene informasjonen kommer fra.

Vi har nok lettere for å bli mer utsatt for svindel på nett nå enn tidligere også. Det skal ikke mye til for at vi klikker oss inn på en nettside som kan utgi seg for å selge sko, men som tilsynelatende viser seg at nettsiden er falsk eller drevet av svindlere. Vi etterlater oss spor på slike nettsider og serverer dem all vår informasjon. Vær kritisk til hva slags spor du etterlater deg på nett. Virker tilbudet for godt til å være sant, så er det nok noe «ugler i mosen» og dessverre så går dette ut over våre rasjonelle beslutninger.

Vi fokuserer stadig mer på å utgi oss selv på sosiale medier. Vi elsker å legge ut bilder for å vise hva vi driver med og ønsker med dette å bli mer akseptert for være den personen som man nødvendigvis ikke egentlig er. Vi blir så opptatt av å vise vår livstil og på denne måten blir vi også utsatt for reklamer, informasjonskapsler og delinger som til tider kanskje ikke er det beste for hver enkelt person og noen ganger skadelig i form for mobbing på nett eller «netthat».

Hva tenker dere rundt utviklingen av filterbobler og ekkokammre?

Kilder:

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Kunstig intelligens

AI altså kunstig intelligens, kan defineres som en maskin som kan tenke som ett menneske. Maskinen har fått programmert ett sett med ferdigheter og programvare, men klarer også å lære gjennom å løse komplekse oppgaver å tilegne seg læring og utvikle seg til å bli smartere. Altså det å tenke og lære som ett menneske men med mer presise løsninger og svar.

Som oss mennesker så klarer vi å ta viktige avgjørelser eller beslutninger basert på det vi skal løse av problemer eller utfordringer. Dessverre så er det slik at vi mennesker til tider kan være emosjonelt påvirket når vi tar disse beslutningene. Med kunstig intelligens i en maskinvare eller robot så vil ikke disse menneskelige forstyrrelsene komme i veien. AI kan brukes på flere områder som blant annet til å løse problemer som normalt trenger menneskelig ekspertise. Det snakkes i dag mye om kunstig intelligens og maskinlæring hvor effektive disse er til å finne mønstre i observasjoner til å løse komplekse oppgaver, men selv mener eksperter at det fortsatt er rom for feilmargin og at det derfor også viktig med menneskelig etterkontroll som for eksempel å kontrollere at oppgaven eller jobben er gjort riktig.

hentet fra pexels.com (15.01.2020)
Bilde hentet fra pexel.com (15.01.2020)

Den teknologiske utviklingen som har skjedd over tid siden konseptet AI ble forsket på i 1955 med en studie i Dartmount har utviklet seg drastisk. Vi har i dag mye kraftigere datamaskiner og kan bearbeide større mengder med data som gjør at datamaskiner og roboter som ett eksempel kan utvikle seg selv enda bedre.   

Hvordan kommer kunstig intelligens til å endre måten vi handler på i fremtiden?

Nå blir det jo bare spekulasjoner fra min side ettersom det er vanskelig å spå fremtiden men jeg vil tenke meg at det kommer til å forsvinne en del arbeidsplasser fordi AI kan erstatte arbeidsoppgaver som frem til nå har måtte vært utført av mennesker. Det sies stadig at de jobbene som finnes i dag mest trolig ikke kommer til å eksistere i fremtiden. Det finnes jo allerede konsept butikker hvor man ikke har ansatte bak kassene der kunden selv kan gå inn i butikken og betale for varene sine gjennom fjesgjenkjenning for å nevne ett eksempel.

Mange arbeidsoppgaver som fakturering, innbetaling og registrering av utgifter kan i dag gjøres digitalt. Tilgjengeligheten av data er lettere enn noen gang tidligere og dette vil medføre til at kunden også er kommet lengere i kjøpsprosessen og sitter mer med makten enn tidligere der selgere var «ekspertene» som satt på all info rundt sine produkter. Selskaper som Google, Facebook, Amazon, Apple for å nevne noen er selskaper som benytter seg av kunstig intelligens. Disse selskapene velger å satse på denne utviklingen for å kunne forstå hva kundene deres tenker og trenger. Jeg tenker også at dette kan være en positiv utvikling men samtidig så tenker jeg også at menneskers emosjonelle følelser og selvfølelse kan bli noe redusert da en maskin tar over jobben din eller løser en oppgave raskere og enklere enn det vi selv klarer. Kommer vi til å bli «sofagriser» i fremtiden hvor vi ved bare noen tastetrykk kan bestille alt hjemmefra, slippe å lage middag eller lufte hunden? Vi får vente å se hva fremtiden bringer, men en ting er sikkert. Den kommer ikke til å forbli slik den er i dag.