Vi skal starte nettbutikk!!

Kilde: https://unsplash.com/s/photos/goals

Hei!

Nå har eksamen i del 3 i valgfag «Digital Markedsføring» startet for fult. Etter endt påskeferie hvor batteriene har blitt fulladet og kroppen har fått sin fine nykokte rødfarge fra å stirre på solen gjennom vinduet, så er jeg endelig klar for action! I del 3 så skal vi bruke verktøy som Google Analytics til å analysere trafikken vi har på bloggen samt nettbutikken som vi skal lage. Det å starte en nettbutikk er helt nytt for meg og mange andre i klassen, men det blir jo så gøy å lære seg. Vi har slått oss sammen i gruppe på tre totalt og ambisjonene vi har i den gruppen som jeg jobber med er så utrolig bra. Vi har virkelig lyst til å tilegne oss all den kunnskapen som vi kan lære oss gjennom forelesninger men samtidig lære oss litt selvstendig til hvordan vi skal kunne anvende det vi lærer. Det blir nok noen fall og knall men målet vårt om å få opprettet en ferdig tilrettelagt nettbutikk med mål om å selge produktene er et mål som vi fast bestemt skal klare å gjennomføre.

Kilde: https://brisenshop.no/

Denne uken så hadde vi en forelesning der vi ble introdusert for guttene Marius og Ola. Disse guttene hadde digital markedsføring som sitt valgfag, og de fortalte oss hvordan det for dem var å starte en nettbutikk som del av sin eksamen samt noen nyttige tips og råd. Deres historie vekket min interesse og tankene gikk i høygir for hvordan jeg og min gruppe skulle angripe denne eksamensoppgaven på en effektiv, kreativ og strukturert måte. OKR-målsetninger (Objective, Key Results) ble nevnt og dette mener jeg også er ett viktig verktøy å ta i bruk for å kunne justere seg etter de målene som man har satt for å skape en drivkraft til å komme i mål. Marius og Ola sammen med Jonas startet merkenavnet «Brisen», og det var deres historie fra oppstart til suksess de fortale om.

Det å starte en nettbutikk kan være enkelt men samtidig vanskelig dersom man ikke setter seg inn i de verktøyene som stilles disponibelt ute på internett. Digitale løsninger finnes og det vil være lurt å lære seg disse slik at man kan anvende dem for å utforme en nettbutikk.

«Brisen» guttene anbefalte å benytte Shopify som verktøy til å bygge nettbutikken og Prinful. Shopify samt Prinful gjør det enklere å designe sin egen nettbutikk med integrerte funksjoner. Det ble anbefalt å fort lage vareprøver for å bruke disse til å ta bilder som kan brukes i nettbutikken og samtidig tiltrekke seg flere kunder når man gjør nettbutikken mer personlig. Gjennom verktøyet Stripes så kan man velge hvilke betalingsløsninger som kan benyttes og her anbefalte dem å bruke Visa, MasterCard, PayPal, Apple Pay. Det ble nevnt vipps som en løsning men dette var en mer kronglete måte å få satt opp da det krevde litt mer arbeid.

Det å benytte seg av sosiale medier for å markedsføre nettbutikken gir en gylden mulighet til å kunne tiltrekke seg potensielle nye kunder inn i nettbutikken. Plattformer som Instagram, Facebook, Google og Snapchat blir daglig brukt av mange selskaper til å kapre kundene de jakter etter. Når vi også benytter oss mye av slike plattformer i de daglige rutinene som vi mennesker har så kan vi enkelt kunne påvirke til handling etter at interessen er fanget opp.

kilde: https://unsplash.com/s/photos/online-shopping

Noe annet som også virket smart var å benytte seg av velkomstbrev med en «forlatt handlekurv» påminnelse. Her anbefalte Brisen guttene å benytte Mailchimp som lett kan integreres med Shopify. Bonjoro er også en enkel integrasjon som kan benyttes sammen med Mailchimp og Shopify som er gratis å bruk de første 14 dagene og kan bidra med å øke markedsandeler.

Kilde: https://unsplash.com/s/photos/goals

Denne uken har det også blitt lagt stor vekt på å sette seg mål. Det er viktig med gode mål og disse bør kunne skape en drive som faktisk får deg til å skape en lyst for å oppnå. Målene man setter seg bør ikke være for små men heller ikke uoppnåelige. Fra tidligere erfaringer så har jeg selv benyttet SMART-mål og OKR i mine prosjekter. SMART står for Spesifikk, attraktivt, Reelt og Tidsbestemt. Det er viktig at man legger en slagplan for hvordan man skal arbeide mot målene sine og hvor ofte man skal sette av tiden sin til å arbeide. Man bør alltid sette en tidsbegrensning for når man skal bli ferdig og dette nettopp fordi man skal få en følelse av mestring når man fullfører. Det vil alltid være lurt å sette seg et mål som gir deg en utfordring men det vil alltid vøre lurt å evaluere fremdriften underveis.

Jeg vil avslutningsvis poengtere at av alle de gode tips og rådene som Brisen guttene fortale oss i forelesningen og deres presentasjon, absolutt er noe som jeg og gruppen min kommer til å ta til oss. Det er viktig å lytte til suksess historiene men også samtidig forstå at bak enhver suksess historie så er det mye feiling og hardt arbeid. Så det er bare å brette opp ermene, være fokusert og jobbe hardt! Vi gleder oss til å se hvordan dette kommer til å gå, men en ting er sikkert og det er at vi kommer ikke til å ligge på latsiden. Dette blir så gøy!

Målgrupper og stakeholder Theory:

bildet hentet fra https://unsplash.com

Hva er en målgruppe?

En målgruppe defineres som en gruppe eller kategori av personer, foretak eller organisasjoner som en kommunikasjons- eller markedsføringsinnsats er rettet inn mot. Dyreparkens målgruppe trenger ikke kun være en men flere avhengig av hvor de ønsker å få tilslag opp mot ønsket målsetninger Dyreparken har. En målgruppe kan velges ut etter bestemte demografiske kriterier som kjønn, alder, inntekt, utdanning, bosted, forbruk og kundeforhold. Det kan i tillegg velges målgrupper ut fra psykografiske kriterier som holdninger, personlighet og livsstil eller atferdsmessige kriterier som brukshyppighet og merkelojalitet.

Stakeholder Theory:

Dette er en teori om hva som er en bedrifts interessenter både internt og eksternt. Freeman nevner i sin film på YouTube at denne teorien er en ide om hvordan organisasjoner fungerer. Dyreparken bør ha fokuset rettet opp mot både de interne og eksterne interessentene som de har for å kunne utvikle en plan for hvordan man sammen skal kunne oppnå organisasjonens kortsiktige og langsiktige mål. De interne interessentene i dyreparken er i vårt tilfelle de ansatte, eiere og ledelsen. De eksterne interessentene er leverandører, samfunnet, myndighetene, kreditorer, aksjeholdere og kundene.

Den interne målgruppen til Dyreparken bør være å satse på de ansatte. Dette bør da være ansatte med samme holdninger til dyr og kunnskapen til å ivareta dyrenes beste og kundene. Ledelsen og eiere bør kunne kommunisere dyreparkens budskap om å ivareta dyrene de har, parken og driften.

En god målsetning vil sørge for at interessenter ønsker å jobbe i samme retning. Dersom man klarer å formidle budskapet ved å jobbe i dyreparken så vil du kunne hjelpe til med å bidra til noe positivt, samhold og kunnskap så vil dette også skape en interesse blant de yngre og eldre som kunne tenke seg å søke på jobb eller frivillig til prosjekter.

De eksterne målgruppene kan i første øyekast fremstå som barnefamilier, turister og de som liker skuespill av begge kjønn. Men Dyreparken bør heller ikke glemme å kommunisere budskap som kan bidra til økt interesse blant myndigheter, investorer, leverandører og samfunnet.

Ved å kunne utbedre en slik plan for kommunikasjon så vil man nokså trolig kunne skape en økt interesse for Dyreparken. Dyreparken er ikke kjent for å være en park med en rimelig inngangspris. Dette har kunder reagert på tidligere og det kan fort bli ganske dyrt for en familie på fire å reise på besøk dit.

Dersom dyreparken kunne kommunisert på sosiale medier og vise mer frem dyrene som har det bra, får pleie og utstyret de trenger så vil det kunne forsterke argumentet mot en dyr billett ved å skape en holdning og lære forbrukerne/kundene noe. Dette vil også fange oppmerksomheten til interessentene

Kilder:

https://snl.no/målgruppe

https://hbr.org/2008/05/answers-to-all-of-your-grounds

Spillplattformen Battle.net

Trenden innen digitale plattformer er stadig økende hvor både private og organisasjoner drar stor nytte ut av disse da det forenkler måte å distribuere varer og tjenester på er mye enklere. Dagens kunder ønsker at valgmulighetene skal være lette å forstå, tidssparende og ikke minst at man gjør den beste «dealen» når de trykker på handlekurven.

I dette innlegget så ønsker jeg å ta for meg spillplattformen Battle.net som selskapet Blizzard står bak. Battle.net er forretningsmodellen til Blizzard og her har kundene da muligheten til å laste ned spill som de betaler en månedlig pris for. Plattformen kan benyttes på mobiler, nettbrett, PC og Mac. For å gjøre en kort oppsummert historie om selve selskapet Blizzard, så ble de etablert i 1991. Siden den gangen så har selskapet utviklet seg til å bli en av verdens største på online spill med blant annet spills om Warcraft, Diablo og ikke minst flaggskipet World of Warcraft. Selve plattformen Battle.net kom allerede ut på markedet i 1997! I dag så har Battle.net flere titalls millioner brukere over hele verden.

Tidligere så måtte man ut til en fysisk butikk som solgte dataspill. Her måtte man ta med seg denne cd-en hjem og installere spiller på datamaskinen. Skulle man spille de online spillene så måtte kundene i tillegg betale en månedlig pris for å spille. Slik er det ikke i dag og det tror jeg nok mange er ganske fornøyd med! For å spille spillene til Blizzard i dag så trenger man kun ved noen få tastetrykk laste ned plattformen Battle.net. Deretter kan man velge blant de spillene som man ønsker å laste ned for så å velge hvilken type medlemskap man vil ha som i dag ligger på mellom 100 – 600kr. Her kan man da velge alt mellom en måned til 6 måneder medlemskap, hvor man da kan spille i denne tidsperioden og kunden velger selv det som måtte passe dem best.

Det som Battle.net da faktisk gjør er å senke de transaksjonskostnadene som måtte medføre kunden. I boken til Arne Krokan 2017 så nevnes det at vi har seks typer transaksjonskostnader som alle kan påvirke valgene som vi tar. En transaksjonskostnad er de ressursene som kundene velger å benytte seg av for å komme frem til det beste valget når vi skal kjøpe produkter eller tjenester.

Søkekostander:

Finne fram til de beste alternativene. Her gir Battle.net kundene muligheter til å kunne søke, velge og klikke seg frem på en oversiktlig måte for å finne de rette spillene som kunden ønsker å handle.

Informasjonskostnader:

Handler om å skaffe seg aktuell informasjon og de ulike alternativene. I stedet for å måtte dra til en fysisk butikk så kan man enkelt klikke seg fem og tilbake i blizzard og battle.net sine sider for å finne ut av hva alternativene er. Her har kundene mye å velge mellom men samtidig veldig enkelt og oversiktlig.

Forhandlingskostnader:

Når man har valg det produktet som man ønsker å handle på battle.net så kan man også velge hvilke typer abonnement man ønsker å betale for. Dette gjør det da mulig for å spille online og man har heller ingen bindingstid.  

Bestlutningskostnader:

Her kan gir Blizzard deg muligheten til å velge type betaling som kunden ønsker. Dette gjøre på en veldig lett, trygg og enkel måte for å forenkle kjøpsprosessen.

Evalueringskostnader:

Handler enkelt og greit ut på om i dette tilfellet at spillet som man har kjøpt står til forventingene- Hvorvidt man er fornøyd med kjøpet og opplevelsen.

Tvangskostander:

Battle.net som nevnt tidligere har ikke noen bindingstid. Kunden kan selv velge å avbryte abonnementet og har man betalt for seks måneder så vil man etter de seks månedene ikke bli trukket for en ny periode. Ønsker man å fornye abonnementet etter en periode så kan man enkelt gå inn igjen på brukeren sin og aktivere ett nytt ønsket abonnement.

Det som gjør at Battle.net fungerer så bra er at plattformen er tilgjengelig på både mobil, nettbrett, pc og mac. I dag så går vi nesten alle med en mobiltelefon i lommen og på denne måten så gjør det og en del letter for oss som kunder å kunne benytte seg av slik tjenester. Jeg håper dette innlegget falt i smak. Gi meg gjerne en tilbakemelding 😊

Kilder:

https://us.shop.battle.net/en-us
https://www.blizzard.com/en-sg/company/about/

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk